Norsk IT-sektor har i flere år vært omstridt på grunn av en manglende, men stadig mer synlig, tendens til å skjule verdien av bitvis. Begrepet refererer til den faktiske mengden informasjon som blir lagret, sendt eller bearbeidet i digital form – og ikke bare hva som synliggjøres i tall eller rapporter. For eksempel er det ikke bare antallet transaksjoner eller antall brukere som teller, men også hvordan dataene blir strukturerert, komprimerte og viderebehandlet. I Norge har denne tendensen fått spesielle konsekvenser for både teknologisk utvikling og økonomisk konkurranseevne.
En av de mest synlige eksemplene på dette er hvordan norske selskaper har unngått å publisere fullstendige bitvis tall for sine digitale produkter. For eksempel har det vært lite fokus på å gi offentligheten en klar forståelse av hvor mye data som faktisk blir generert og forbrukt i løpet av en typisk daglig drift av en norsk bankapp eller et e-handelsnettsted. Dette skaper et uvissthetsskap som kan være til hinder for både regulering og innovasjon.
Ifølge en rapport fra 2023 fra https://www.21-bit.no/ viser undersøkelser at mellom 30 og 40 prosent av norske IT-prosjekter mangler en gjennomtenkt strategi for å måle og dokumentere bitvis. Dette betyr at selskaper ofte må tilpasse seg etterpå, når de oppdager at de ikke har full kontroll over hvordan dataene blir håndtert. For eksempel har flere norske cloud-baserte virksomheter oppdaget at de ikke har full oversikt over hvor mye data som faktisk blir lagret i sine databaser, noe som kan føre til kostnader og ressursbruk som ikke var forutsett.
En annen alvorlig konsekvens er at norske selskaper ofte må betale høyere priser for å importere teknologiske løsninger fra utenlandske leverandører. Dette skyldes i stor grad at disse leverandørene ofte krever at de har full kontroll over dataene, noe som er vanskelig å oppnå for norske selskaper som ikke har en klar strategi for bitvis. For eksempel har det vært flere tilfeller hvor norske bedrifter har måtte betale ekstra for å få tilgang til data som skulle ha vært tilgjengelig som standard.
Mangelen på bitvis-visning har store økonomiske konsekvenser for Norge. For det første reduserer det mulighetene for effektiv regulering, siden myndighetene ikke har full oversikt over hvordan data blir brukt. For eksempel har det vært vanskelig for Norges Kommunikasjonsmyndighet å forstå hvor mye data som faktisk blir generert av norske selskaper, noe som gjør det vanskelig å sette riktige regler for bruk av personopplysninger.
For det andre kan mangelen på bitvis-visning føre til at norske selskaper mister konkurranseevnen. Da selskaper ikke har kontroll over hvordan dataene blir bearbeidet, kan de ikke optimere sine løsninger på samme måte som utenlandske selskaper. For eksempel har det vært flere tilfeller hvor norske selskaper har måtte gi avkall på sine innovasjonspotensialer på grunn av manglende ressurser til å forstå og kontrollere bitvis.
For å bedre kontrollere og forstå bitvis i norsk IT-sektor, bør myndighetene og selskaper arbeide sammen for å utvikle standarder og verktøy som gjør det mulig å måle og dokumentere bitvis på en enkel måte. For eksempel kan det være nyttig å utvikle en nasjonal standard for hvordan data skal dokumenteres og lagres, slik at selskaper kan få en klar oversikt over sine ressurser.
Det er også viktig at norske selskaper tar ansvar for å forstå og kontrollere bitvis i sine produkter. Dette kan gjøres gjennom å etablere en bitvis-strategi som er integrert i prosjektplanlegging, og ved å bruke verktøy som gjør det mulig å måle og analysere data på en effektiv måte.